Vi, som er Ivar K Linde og undertegnede Ole Jacob Nordahl, startet gjennomgangen på parkeringsplassen på Herdla Fort. Ivar mener han kun har vært på Herdla en gang tidligere ifm omvisning på Herdla rundt 1975 som elev på SKSK.
Ivar har bakgrunn fra SKSKs intendanturlinje fra 1974 til 1978. Han hadde deretter tjeneste på ombord 24.TKB skvadron, KNM Stavanger, Adjutant ØKN Generalløytnant Tønne Huitfeldt og KNM Tordenskjold – SADS. Han hadde dermed ingen KA bakgrunn bortsett fra «Svalbergindianerkurs» på Oscarsborg og Rauøy våren 1975.
Da Ivar ble forespurt av SST om å gå inn som mobiliseringsdisponert Forsyningsoffiser i 1984 på Skjelanger Gruppe fort, altså også med overordnet ansvar for forsyningsdetaljen på Herdla Fort og Det Naue kontrollerbart minefelt. Han hadde da nettopp gått ut av Sjøforsvaret og begynt i sivil jobb. Hvorfor han som «marinemann» fra intendanturlinjen ble forespurt har han grublet litt over. Så vidt han vet er det ingen andre med samme bakgrunn som har hatt denne posisjonen. Det kan kanskje ha noe med innsikten han fikk i helheten i totalforsvaret som adjutant for øverstkommanderende Tønne Huitfeldt? Kanskje kan det ha noe med at han generelt liker å si ja til spennende utfordringer? Gitt viktigheten av Forsyningsoffiserstillingen på ett gruppefort med over 1200 mann mobilisert er det interessant i seg selv. På den tiden hadde SST god oversikt over hvilke offiserer de hadde i «porteføljen» og hvilken bakgrunn de hadde.
Læringskurven var derved bratt da han møtte for mobiliseringsøvelse i 1985. Jeg var mobiliseringsdisponert NK på øvelsen, så vi hadde mye å prate om på vandringen rundt på Herdla kan en si.
NK på oppsetningsøvelsen Forsyningsoffiser på oppsetningsøvelsen
På øvelsen var det først en uke forberedelser, så selve øvelsen med mottak av mannskaper uken etter. Og det var første gang han var på Skjelanger, og sitt første møte med denne posisjonen. Det var ikke satt av egne ressurser for «voksenopplæring» så han måtte i stor grad klare seg selv, men med god hjelp i oppsynsmann Førde som hadde oversikt over hvor alt ble lagret på fortet. Hjelp fikk han også via stuert, og antagelig kokker, som muligens kjente fortet bedre, og hjelp fikk han også via kontakter han hadde på Haakonsvern. Han hadde også noen forsyningsassistenter med seg.
Bekledning ble delt ut fra depotet som befant seg under kjøkken og spisesal. Her valgte vi under samtalen og anta at det også var hjelp fra depotbetjenter fra Haakonsvern. En liten detalj han merket seg var at det var ett mannskap som var litt uvanlig høy, og hadde store sko. Dette var registrert, og utstyret hans var på plass.
Det Ivar også registrerte var at planverket (beredskapsplan, mobiliseringsplan og planverk for øvelsen) var godt og ting var godt forberedt for å kunne håndtere en slik situasjon. Han «fornemmet» at det her kanskje var mere struktur enn hva han var vant til fra sin tjeneste. (Og det er jo noe vi Kystartillerier vet, men det er nå hyggelig å høre det likevel). Uansett var det lettere å komme inn i jobben siden det var godt tilrettelagt. Og det «umulige» med å ta imot 1000 mann i løpet av noen små morgentimer faktisk var mulig.
Personlig synes han dette var spennende og trivelig hvor besetningen hadde et felles mål, men han registrerte noe «suring», litt i forhold til at «ingenting skjedde». Så noen gikk lei og hadde litt vanskelig for å forstå at det måtte være sånn. Å stirre utover sjøen i timevis for å oppdage noe som kunne komme, uten at det kom noe, kan være en prøvelse for noen og enhver.
Med sin bakgrunn mener Ivar at dette var en stor øvelse, men hvor det hele fungerte glimrende. Mye pga VSD og SFK’s forberedelser.
I 1994 eller 1995, i slutten av april, var det en fortsinspeksjon som antagelig gikk over 5 dager. En av disse dagene måtte Ivar imidlertid tilbake på jobb ifm utenlandsbesøk han hadde ansvaret for. Den som ledet inspeksjonen, var en «ikke veldig høy mørk Nordlending». Det var en god gjennomgang av hele fortet, som ville gi en større mulighet til å håndtere en mobilisering. Det var også en god hjelp å ha en oppsetningsøvelse bak seg. Ivar husker at det også var med folk fra HV og SHV.
Og svaret på det innledende spørsmålet: Forsyningsdetaljen ble godt og effektivt ledet, av en «marinemann og intendant». Litt tungt å svelge for en innbarka Kystartillerist? Nei faktisk ikke.
I og med at undertegnede og Ivar gikk samme kull på SKSK ble det en del mimring, og det i seg selv var jo veldig hyggelig. Denne befaringen ble avtalt på en kull-lunch på Wesselstuen noen uker tidligere. Da kom også Ivar med ideen å gjennomføre en kullsamling for SKSK 1978 kullet på Herdla i 2026. Vi snakket derfor en del rundt dette, og hadde en befaring på Biologen. Samlingen blir nå avholdt 1 mai 2026, med 20 pr. i dag påmeldt. I tillegg til omvisning på Herdla, vil vi ha en seanse hvor vi snakker tilbake til det vi husker og opplevelsene fra invasjonsforsvaret mange av oss var en del av fra vi ble uteksaminert i 1978 og ut 1980 tallet. Da var det ikke sjelden samøvelser mellom Marine og Kystartilleri. Dels som forsvarere og dels som inntrengende styrke.
Og igjen: En god dag på fortet!!
Artikkelen vil bli oppdatert når de litt voksne ungdommene Ivar K Linde og Ole Jacob Nordahl muligens klarer å hente frem flere minner, eller andre som var med på det samme husker noe mere og gir oss en lyd.
