Som for beskyttelse av mobiliseringslagre (artikkel 4) var det også økt fokus på nærsikring. I en reell situasjon måtte det påregnes at en fiende ville prøve å ta ut anlegget forut for en invasjon. I en slik situasjon hadde Heimevernet også en rolle i å beskytte torpedobatteriet. Heimevernet hådde også årlige øvelser innenfor og utenfor fortsområdet.
Det umiddelbare nærområdet til selve torpedobatteriet måtte uansett beskyttes med bruk av egne mannskaper. Det var derfor høy fokus på å forberede seg på dette. Av de 9 månedene en kontigent med soldater hadde sin tjeneste på fortet, var det satt av godt med tid til bla å gjøre feltarbeider. Det vil si å lage og utbedre stillinger og løpegraver, og drive med kamuflasjetiltak.
Selv om det blåser mye på Herdla, vokser skogen godt. Særlig småskog og kratt, den vokser spesielt godt. For å drive effektiv nærsikring må det altså ryddes skuddfelt. Vi vil jo ikke at en fiende skal kunne åle seg innpå oss uten av vi merker det. Og det vi hugget ned ble til store hauger med trær, veldig store og mange hauger. Vet ikke om det fantes den gangen, men uansett hadde vi ikke tilgang på fliskutter. Så ble haugene liggende der da.
På 80 tallet hadde vi en ordning med Bjørnestad gården. De fikk ha kuer beitende inne på fortsområdet. Kuene fikk gress og hjalp til med å holde småskogen nede. Til gjengjeld fikk vi små tjenester tilbake. Som hjelp til å dra fortets traktor opp igjen når den hadde satt seg fast, eller til brøyting når vår traktor ikke taklet snøen. Dette var et lite "naturalsamfunn" uten penger involvert.
Vi trengte alltid jord til kamuflasjetiltak, på denne tiden var det særlig vasket vekk mye jord over torpedobatteriet. Som betaling for kubeite fikk vi Bjørnestad til å grave et stort hull nederst på jordet med de tre brønnene. Så kjørte vi greiner og krattrester på traktorhengeren vår og kastet det ned i hullet. Så la Bjørnestad på jord igjen. Og det som ble til overs av jord kjørte vi på traktorhengeren ned til batteriet. Så var det bare å så til. To fluer i ett smekk. "Case closed".
I dag er ikke dette noe problem. En gjeng geiter, opp til 20 i tallet, sørger for å holde småskog og kratt nede. Så der vi slet, hugde og ryddet på 80 tallet, har vi idag et nydelig kulturlandskap med fine stier som folk vet å sette pris på rundt om de forskjellige objektene i batteriområdet. Geiter er ålreite dyr!!
Herdla Forts Venner merknad:
Artikkelen er slik artikkelforfatteren husker det, og representerer derfor nødvendigvis ikke "fakta" i ett og alt. Kommentarer eller forslag til endringer og tillegg kan sendes inn via vårt kontaktskjema som du finner her.
